Numedalsnett
Fredag 21. juli   |     Du er her: Forsiden >
PrintNattverden og det jødiske påskemåltidet


I en fin påskeartikkel signert Bibelselskapet som Numedalsnett presenterte forleden, er Leonardo da Vincis kjente nattverdbilde gjengitt. Teksten sier også at Jesu siste måltid sammen med sine disipler, der han innstiftet nattverden, var det jødiske påskemåltidet som alle jøder har feiret til minne om den mirakuløse utgangen fra Egypt for 3.500 år siden. I år skjedde det forresten mandag kveld denne uka
 
 Tekst og foto: Anne Berit Fjermedal Gali 
 

 
 

Hvor satt disiplene?
Men i motsetning til Leonardo da Vincis fremstilling satt ikke Jesus og disiplene ved et langbord med Jesus på midten. Derimot ville de ha sittet, eller rettere sagt ligget, rundt et hesteskoformet bord. Det var nemlig vanlig å sitte tilbakelent på sin venstre side, mens man spiste med høyre hånd. Denne måten å sitte på var vanligvis reservert for de velstående. Men fordi påskemåltidet var en feiring av utgangen fra Egypt og friheten i Israels land, var poenget nettopp å spise som de rike.

Bibelen forteller ikke hvor hver enkelt satt, men det var tradisjon ved den type bordarrangement at de viktigste personene var plassert i hesteskoens venstre arm, mens det ytterste setet på høyre arm var tjenersetet, nærmest døra. Bordets viktigste sete, hvor selskapets vert satt, var nr to fra venstre. Ved hans høyre side satt en betrodd venn, hvis oppgave var å beskytte verten mot enhver som måtte prøve å skade ham, enten ved forgiftning eller ved fysiske angrep. Sete nr tre fra venstre var reservert for den mest beærede gjesten.
 
Påskemåltidet ble på Jesu tid inntatt rundt et hesteskoformet bord, der Jesus ville ha sittet på plass nr to fra venstre, med Johannes ved sin høyre side og Judas på sin venstre side

Siden Jesus var påskemåltidets vert, satt han derfor som nr to fra venstre. Vi vet fra Bibelen at Johannes må ha sittet på hans høyre side, da “han lener seg opp til Jesu bryst” (Joh 13,23 og 25). Siden Jesus sa “Den som dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg” (Matt26,23), kan vi anta at det var Judas, forræderen, som Jesus hadde plassert på den mest ærefulle plassen, på sin venstre side. Peter derimot må ha sittet i tjenersetet nederst ved bordet, hvorfra han hadde øyekontakt med og nikket til Johannes (Joh 13,24).
 
Turister kan få oppleve et bibelsk påskemåltid i Jerusalem. Kveldens verter demonstrer hvordan man da lå til bords. Jesus ville ha sittet på plass nr to fra venstre.

Lammestuing
I Jerusalem kan turistgrupper i dag få oppleve et påskemåltid som på Jesu tid. Bordet er enkelt og vakkert dekket med keramikkservise og håndlagede drikkeglass, karafler med vann og druesaft og fat med fargerike friske grønnsaker og tørket frukt, nøtter og oliven, olivenolje og honning, ristede egg og usyret brød, kalt matza. Senere blir purreløksuppe og lammestuing servert, akkurat som det ble gjort i store eller fattige familier på Jesu tid. Ideen var at alle skulle få iallefall ett kjøttstykke. Kveldens verter som er kledd i tidsriktige drakter, forklarer og demonstrerer gjennom måltidet. Velkomsten skjer med et glass kaldt vann etterfulgt av en velsignelse og et “hellig kyss” slik man hilste hverandre på Jesu tid. Det var ganske enkelt en klem på hvert kinn.
 
Det serveres purreløksuppe og lammestuing som på bibelsk tid.

Fire beger vin og usyret brød
Under måltidet blir det da som den gang drukket fire beger vin eller druesaft, ledsaget av den tradisjonelle velsignelsen; “Baruch ata Adonai, Eloheino, melech haolam bore pri hagefen” (Velsignet være du Herre, vår Gud, verdens konge, som skaper vintreets frukt). Hvert beger hadde symbolsk betydning, knyttet til utgangen fra Egypt, slik det er fortalt I 2 Mos 6,6-7.

Helt siden utgangen fra Egypt har Israels folk spist usyret brød (matza) under påskemåltidet. Grunnen finnes i 2. Mos 12,39. Fordi de måtte skynde seg ut av Egypt hadde ikke deigen tid til å heve. Mens det er rikelig med matza rundt på bordet, er tre stykker matza lagt for seg selv, oppå hverandre, for seremonielle grunner. Det øverste og det nederste representerer henholdsvis Gud, Skaperen, som er i himmelen og menneskeheten nede på jorda. Det midterste stykket representerer presten, som er mellommann. I dag, som på Jesu tid, blir dette stykket tatt ut ved begynnelsen av måltidet, velsignet, brutt i to, pakket inn i hvitt klede og gjemt til etter måltidet. Det er barnas oppgave å lete etter det og finne det. Da blir det velsignet og spist sammen med det tredje vinbegeret, som kalles “gjenløsningens beger”.
 
Det usyrede matza brødet.
 

Afikomanen
Turistene blir gjort oppmerksomme på at det var akkurat dette stykke brød, som kalles Afikomanen, som Jesus tok og velsignet da han innstiftet nattverden. Han ville ha sagt den tradisjonelle velsignelsen over brødet, som fremdeles sies hver sabbatskveld og under hver høytid: “Baruch ata Adonai, melech haolam, hamotzi lechem min haaretz” (Velsignet være du, Herre, vår Gud, verdens konge, som bringer brød fra jorda). Han brøt så brødet og gav til disiplene idet han innstiftet nattverden med ordene “Ta, et! Dette er mitt legeme” (Matt 26,26). Og når han deretter “tok en kalk, takket, gav dem og sa: Drikk av den alle. For dette er mitt blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse” (Matt 26,27-28), var dette det tredje beger vin, “gjenløsningens beger”.

For kristne er Afikomanen et klart og fint bilde på Jesus, forklarer kveldens verter. I Bibelen er gjær og surdeig et symbol på synd, og Jesus var uten synd, akkurat som matza er bakt uten surdeig. Matza er stripet og gjennomhullet, akkurat som Jesu legeme ble såret og gjennomboret. Og slik som Afikomanen blir brutt, pakket inn i hvitt klede og gjemt bort til etter måltidet, ble Jesus, mellommannen mellom Gud og mennesker, svøpt i likklær og gjemt i ei grav i tre dager etter sin død.
 
Det midterste av tre stykker matza blir brutt i to, pakket inn i hvitt klede og gjemt til etter måltidet. Det kalles afikomanen.

Påskelammet
Idet påskemåltidet skrider frem, forteller de om påskelammet, som hver familie skulle slakte til påske. Akkurat som ved den aller første pesach, ved utgangen av Egypt, skulle det være et årsgammelt, lytefritt hannlam. Disse lammene skulle bli bragt inn til Jerusalem for presentasjon og utvelgelse før de ble slaktet. Den påsken da Jesus ble korsfestet, ville det han skjedd på Palmesøndag, nettopp da Jesus red inn i Jerusalem. Døperen Johannes sa om Jesus: “Se der Guds lam som bærer verden synd.”

Gjennom et slikt bibelsk måltid og undervisningen som følger, får gjestene oppleve den bibelske historien med alle sanser og kan bedre forstå den rike symbolikken i det jødiske påskemåltidet og den intime sammenhengen mellom dette og nattverden.

Aktiviteter neste syv dager:

TittelDag / TidStedKommuneKategori
Fiskefestival ved Tunhovdfjorden22.07   11:00Fjellhandelen i ØygardsgrendNore og UvdalAnnet
Vis flere aktiviteter Vis faste aktiviteter Registrer ny aktivitet
Dagens ordtak
Dødsannonser
(Fra Aftenposten)

Nore og Uvdal
Rollag
Flesberg
Kongsberg





Bursdager i dag
Numedal
Stian Grøtjorden Larsen, Uvdal (39)
Leif Harald Johansen, Rødberg (27)
Fornavn:

Etternavn:

Fødselsdato (dd.mm.yyyy):

Postnr:

Poststed:

E-post:

Kongsberg
Elin Hole, Kongsberg (50)
Andre eller uspesifisert bosted
Anne Lise Peev, Kongsberg (54)
Ole Bjørn Simensen, Geilo (68)
Lokale portaler



Del bildene dine på Numedalsnett

Del informasjon i DIN LOKALAVIS !!

1. Send tekst på epost til Redaktøren eller på mobil til tlf 410 01 033
2. Bilder sendes på epost til Redaktøren eller på mobil til tlf 410 01 033
3. Skriv gjerne hvilken dag du ønsker at saken legges ut

Dette nettstedet eies og drives av Nnet.no AS.   Mobil 977 90 790
Postadresse: Nnet.no AS, Nore og Uvdal Næringspark, N-3632 Uvdal, NORWAY.
Ansvarlig redaktør:
Knut Morten Bjørnsrud
Redaktør: Gudveig Førle   Mobil 410 01 033    Epost: Redaktøren