Numedalsnett
Lørdag 25. november   |     Du er her: Forsiden >
PrintBjørn Ole Hovda briljerte
 

Det er ikke mange som kjenner reformasjonshistorien så godt som Bjørn Ole Hovda, og han fanget lett tilhørernes oppmerksomhet tirsdag kveld med sine betraktninger omkring Martin Luther og hvilke konsekvenser hans nye lære fikk.


Tekst og foto: Redaksjonen


 
Etter en stemningsfull messe tirsdag kveld i god Luthersk ånd, var det duket for et dypdykk inn i hva som ledet til reformasjonen og hvilke konsekvenser den nye læren skulle få. Det er ikke lett å komprimere fem hundre års historie i et lite kveldsforedrag, men Hovda klarte på mesterlig vis å svippe innom mange tema uten å la seg friste til å grave seg ned i detaljer.

-Det stilles spørsmål ved kildegrunnlaget for hvorvidt Luther faktisk spikret opp de kjente tesene på kirkedøra den 31. oktober i 1517, men de ble i alle fall datert og sendt til biskopen denne dagen. Og det er i alle fall sikkert at tesene utløste reformasjonen, eller kanskje rettere reformasjonene. At tesene ble skrevet på Allehelgensaften kan ha sammenheng med tesenes protest mot avlatshandelen som bygde på troen på at Kirken disponerte en formue av alle helgenenes velgjeringer som man kunne kjøpe seg del i. Luther fremsatte med tesene sin første offentlige kritikk av den katolske kirken og dens overhode, paven, forteller Hovda. Luther ble da også lyst i bann av paven i 1521, og verden hadde ganske sikkert sett annerledes ut om ikke Luther hadde hatt gode venner som trodde på ham og la sine beskyttende hender over ham. Fredrik den Vise ble Luthers redningsman, og siden han var en mann som var mektig nok til å stå Roma midt i mot fikk Luther både beholde livet og fortsette sitt arbeid under Fredriks beskyttelse.

Begrepet ’reformasjon’ var populært i Middelalderen, og det var ikke bare Martin Luther som opponerte. Det fantes flere som var adskillig mer radikale både kirkelig og politisk, men de mest radikale ble ganske raskt og effektivt tatt av dage. Reformasjonen som Luther startet må også ses i lys av den politiske og samfunnsmessige situasjonen i Europa på denne tiden. Det var en sterk fremvekst av territoriale statsmakter, og det mektige Tysk-romerske riket var på vikende front. De nye statene fikk hver sin kristendomsform (konfesjon), og brukte denne både til å skape felles identitet og sammenhengskraft internt, og til å distansere seg fra sine fiender.

Det ble derfor raskt dannet ulike grupperinger og retninger. De mest radikale reformatorene ønsket å kvitte seg med alt som minnet om de katolske ritualene og dens lære, mens andre ønsket mer moderate endringer. I forhold til de andre reformatorene var Luther konservativ når det gjaldt ritualene.  – Jeg tror det er viktig å holde fast på at av og til ble de historiske konsekvensene noe helt annet enn det som hadde vært Luthers intensjoner. For eksempel hans skille mellom det åndelige og verdslige regiment ble i praksis noe helt annet. Det ble ikke minst tydelig i Danmark-Norge hvor kongemakten styrte over både kirke og stat og kulminerte med eneveldet i 1660, smiler Hovda.

En av de mest markante retningene ble kalt «de reformerte» og fikk spesielt fotfeste i Sveits, Nederland, deler av Frankrike og England. De reformerte mente at Luther ikke hadde gått langt nok. Den pietistiske bevegelsen på 1700-tallet, som igjen var en døråpner for opplysningstiden, hadde mer til felles med de reformerte når det gjaldt synet på ritual og kirkeutsmykking. Pietistene vektla et inderlig og personlig forhold til Gud, og gikk i bresjen for at begge kjønn skulle lære seg å lese for å kunne tilegne seg en sann tro. Gudstjenesten var ikke nok for pietistene, man trengte annen oppbyggelse i tillegg. Vi kan med andre ord takke våre forfedre som slet seg gjennom pugging av katekismer, salmevers og bibelsitater for at vi var så tidlig ute med allmenn rett til skole, både for gutter og jenter. – Noen sier at reformasjonen har skylda, andre æren, for hvordan Nord Europa og Amerika utviklet seg fra middelalderen og fremover. Martin Luther satte i alle fall i gang en prosess som verken han eller andre så konsekvensene av, og vi har mye å takke Luther for. Han var nytenkende og konservativ på samme tid, og evnen og viljen til dette er noe som også er relevant for kirken og verden for øvrig i dag. Kirkelig sett var få teologer så radikale som han i å fastholde både inkarnasjonens og evangeliets radikalitet, avslutter Hovda.

Bjørn Ole Hovda er opprinnelig fra Uvdal, men bor i dag i Rollag og jobber som rådgiver hos IKA Kongsberg. Han har doktorgrad i reformasjonshistorie fra Universitetet i Oslo (2014).

Aktiviteter neste syv dager:

TittelDag / TidStedKommuneKategori
Julemarked25.11   10:00Uvdal herredshusNore og UvdalAnnet
Julebord - Flesberg pensjonistforening27.11   16:00Lampeland HotellFlesbergAnnet
Vis flere aktiviteter Vis faste aktiviteter Registrer ny aktivitet
Dagens ordtak
Dødsannonser
(Fra Aftenposten-krever logg inn)

Nore og Uvdal
Rollag
Flesberg
Kongsberg





Bursdager i dag
Numedal
Marit Andersen, Rødberg (46)
Marte Fugleåsen, Rollag (21)
Ragnhild Håvardsrud, Uvdal (28)
Marit Solberg, Veggli (24)
Sigrid Elise Fossan, Rollag (24)
christer fongen, uvdal (31)
Åge Erik Haugen, Rødberg (67)
Fornavn:

Etternavn:

Fødselsdato (dd.mm.yyyy):

Postnr:

Poststed:

E-post:

Kongsberg
Mads Matre Lynås, Kongsberg (21)
Kjell Thonhaugen, Kongsberg (65)
Andre eller uspesifisert bosted
Pål Bratlie (47)
Håkon Stakkestad (47)
Helge Hansen (48)
Lokale portaler



Del bildene dine på Numedalsnett

Del informasjon i DIN LOKALAVIS !!

1. Send tekst på epost til Redaktøren eller på mobil til tlf 977 90 790
2. Bilder sendes på epost til Redaktøren eller på mobil til tlf 977 90 790
3. Skriv gjerne hvilken dag du ønsker at saken legges ut

Dette nettstedet eies og drives av Nnet.no AS.   Mobil 977 90 790
Postadresse: Nnet.no AS, Nore og Uvdal Næringspark, N-3632 Uvdal, NORWAY.
Ansvarlig redaktør:
Knut Morten Bjørnsrud
Redaktør: Knut Morten Bjørnsrud   Mobil 977 90 790    Epost: Redaktøren